Jakten på filteret
Musikk for ører og øyne
Sammenlignet med dagens mer
edruelige modeller kan tidligere tiders instrumenter imponere og beta oss med sin overflod av vakre
detaljer.
Skulpturell skjønnhet og eksperimentering
17 og 1800-tallet var også en tid hvor forløperne til
mange av vår tids instrumenter gikk gjennom flere
eksperimentelle stadier, både teknisk og utformingsmessig; sidespor som noen ganger endte i ganske
fantasifulle resultater.
Giraffpianoet er et slikt kuriøst monster. I 1820 hadde herskeren av Egypt forært en giraff til zoologisk
hage i Wien og alt i hele byen dreide seg plutselig
om giraffer - fra hårfrisyrer og kjeks til utformingen
av vinglass. I byens dansesalonger danset man en ny
dans kalt giraffgalopp og på musikkfronten fikk man
en ny instrumenthybrid: giraffpianoet - et flygel som
var mindre plasskrevende og dermed lettere å bringes inn i middelklassens stuer. Instrumentet minnet
om et flygel hvor den buede delen av instrumentkroppen var blitt kuttet av og plassert på høykant
bak klaviaturet. Giraffpianoet kom i flere fantasifulle
utsmykninger og var en fryd for så vel øyne som ører.
Instrumentene på denne tiden ga altså lytterne en
stadig variert strøm av visuell informasjon, gjerne
heten (som det før var instrumentene som sto for)
tilbake inn i lyttesituasjonen.
Det er kanskje ikke tilfeldig at Mbl i et intervju med
monoandstereo.com beskriver denne kreasjonen
som " ... high-end instruments that create genuinely
lifelike music in your living room.”
Skiftende idealer
Skjønnhetsidealer har alltid vært kulturelt betingede
fenomener og det er bare å bla i en kunsthistoriebok for å se at idealene har endret seg betraktelig
oppgjennom tidene. Så også i instrumentverdenen:
Selv om standardinstrumenter i dag fortsatt har en
iboende skjønnhet er det ikke primært det visuelle
aspektet ved dem som ansees som det viktigste selv
om de fortsatt er nitide håndverksmessige kunstverk.
Først og fremst skal de jo kunne frembringe vakker
musikk.
Allikevel finnes det de som fortsetter å utforske og
endre det visuelle aspektet ved instrumentene, noen
ganger med fantasifullt resultat.
Når vi ser Luigi Colanis flygelfantasi ovenfor er det
fristende å tenke at ringen er sluttet fra de visuelt
overdådige eksemplene blant instrumentene på 171800 tallet og frem til i dag. Men instrumentet ovenfor er allikevel først og fremst et instrument. Hvis det
ikke var i stand til å produsere lyden vi forventer fra
et flygel vil det også tape en god del av sin status.
Men hva med instrumenter hvor det visuelle aspektet
er like viktig som det auditive?
Syngende skulpturer
Som henholdsvis skulptør og ingeniør dannet brømed fokus på det som i tiden ble ansett som vakkert
eller slående og det er fristende å tro at det visuelle
også bidro i lyttesituasjonen.
drene Francois og Bernhard Baschet en uvanlig og
fantasimessig eksplosiv kunstnerisk duo.
Fra 1950-årene og framover konstruerte de to
franskmennene flerfoldige musikalske skulpturer
hvor skillet mellom instrument og skulptur er ytterst
vag. Brødrene selv så på verkene sine som skulpturer
som også var i stand til å produsere musikk. Skulptur-objektene deres, som ofte består av materialer
som metall, glass og tre, er både vakre å se på og
fascinerende å lytte til.
Som grunnlag for det hele ligger en nitid utforskning
av akustiske fenomener. Med vitenskapelig grundighet startet brødrene med å klassifisere allerede
eksisterende musikkinstrumenter. De kom opp med
en oversikt over fire grunnleggende egenskaper som
gikk igjen hos de fleste av dem:
•Muligheten for å produsere periodiske vibrasjoner
•Muligheten for å opprettholde disse vibrasjonene
•Muligheten for å frembringe en skala og modulere
tonehøyde
•Muligheten for å forsterke en lyd
Med en metodisk grundighet gikk brødrene dermed
i gang med å lage skulpturer hvor disse fire egenska-
Når visse HiFi-produkter i dag kan sies å nærme seg
det rent skulpturelle er det en spennende tanke at
det på et vis kan være et svar på tapet av den visuelle
opplevelsen som nærheten til musikkinstrumenter
en gang ga. HiFi industrien kan på et vis sies å ha tatt
over ansvaret for å bringe den skulpturelle skjønnSide 32
Side 33