AUDIOphile No.1 - Page 32

Jakten på filteret Musikk for ører og øyne Sammenlignet med dagens mer edruelige modeller kan tidligere tiders instrumenter imponere og beta oss med sin overflod av vakre detaljer. Skulpturell skjønnhet og eksperimentering 17 og 1800-tallet var også en tid hvor forløperne til mange av vår tids instrumenter gikk gjennom flere eksperimentelle stadier, både teknisk og utformingsmessig; sidespor som noen ganger endte i ganske fantasifulle resultater. Giraffpianoet er et slikt kuriøst monster. I 1820 hadde herskeren av Egypt forært en giraff til zoologisk hage i Wien og alt i hele byen dreide seg plutselig om giraffer - fra hårfrisyrer og kjeks til utformingen av vinglass. I byens dansesalonger danset man en ny dans kalt giraffgalopp og på musikkfronten fikk man en ny instrumenthybrid: giraffpianoet - et flygel som var mindre plasskrevende og dermed lettere å bringes inn i middelklassens stuer. Instrumentet minnet om et flygel hvor den buede delen av instrumentkroppen var blitt kuttet av og plassert på høykant bak klaviaturet. Giraffpianoet kom i flere fantasifulle utsmykninger og var en fryd for så vel øyne som ører. Instrumentene på denne tiden ga altså lytterne en stadig variert strøm av visuell informasjon, gjerne heten (som det før var instrumentene som sto for) tilbake inn i lyttesituasjonen. Det er kanskje ikke tilfeldig at Mbl i et intervju med monoandstereo.com beskriver denne kreasjonen som " ... high-end instruments that create genuinely lifelike music in your living room.” Skiftende idealer Skjønnhetsidealer har alltid vært kulturelt betingede fenomener og det er bare å bla i en kunsthistoriebok for å se at idealene har endret seg betraktelig oppgjennom tidene. Så også i instrumentverdenen: Selv om standardinstrumenter i dag fortsatt har en iboende skjønnhet er det ikke primært det visuelle aspektet ved dem som ansees som det viktigste selv om de fortsatt er nitide håndverksmessige kunstverk. Først og fremst skal de jo kunne frembringe vakker musikk. Allikevel finnes det de som fortsetter å utforske og endre det visuelle aspektet ved instrumentene, noen ganger med fantasifullt resultat. Når vi ser Luigi Colanis flygelfantasi ovenfor er det fristende å tenke at ringen er sluttet fra de visuelt overdådige eksemplene blant instrumentene på 171800 tallet og frem til i dag. Men instrumentet ovenfor er allikevel først og fremst et instrument. Hvis det ikke var i stand til å produsere lyden vi forventer fra et flygel vil det også tape en god del av sin status. Men hva med instrumenter hvor det visuelle aspektet er like viktig som det auditive? Syngende skulpturer Som henholdsvis skulptør og ingeniør dannet brømed fokus på det som i tiden ble ansett som vakkert eller slående og det er fristende å tro at det visuelle også bidro i lyttesituasjonen. drene Francois og Bernhard Baschet en uvanlig og fantasimessig eksplosiv kunstnerisk duo. Fra 1950-årene og framover konstruerte de to franskmennene flerfoldige musikalske skulpturer hvor skillet mellom instrument og skulptur er ytterst vag. Brødrene selv så på verkene sine som skulpturer som også var i stand til å produsere musikk. Skulptur-objektene deres, som ofte består av materialer som metall, glass og tre, er både vakre å se på og fascinerende å lytte til. Som grunnlag for det hele ligger en nitid utforskning av akustiske fenomener. Med vitenskapelig grundighet startet brødrene med å klassifisere allerede eksisterende musikkinstrumenter. De kom opp med en oversikt over fire grunnleggende egenskaper som gikk igjen hos de fleste av dem: •Muligheten for å produsere periodiske vibrasjoner •Muligheten for å opprettholde disse vibrasjonene •Muligheten for å frembringe en skala og modulere tonehøyde •Muligheten for å forsterke en lyd Med en metodisk grundighet gikk brødrene dermed i gang med å lage skulpturer hvor disse fire egenska- Når visse HiFi-produkter i dag kan sies å nærme seg det rent skulpturelle er det en spennende tanke at det på et vis kan være et svar på tapet av den visuelle opplevelsen som nærheten til musikkinstrumenter en gang ga. HiFi industrien kan på et vis sies å ha tatt over ansvaret for å bringe den skulpturelle skjønnSide 32 Side 33