Musikk - Artikler
En hyllest til Boulez
The art of Freedom
Miriam sin hyllest til Boulez
Pablo Picasso, Pierre Boulez and Johann Sebastian Bach are meeting over a pair of Havana cigars and cognac
on the terrace of a bar overlooking the harbour in Alexandria. The sky is tall and bright and the three gentlemen are immaculately dressed in white linen suits. Bach has lifted off his wig and placed it on the chair beside
him, fanning himself lightly with Boulez´ Panama hat. Picasso squints eagerly into the sun while his hand
moves ceaselessly over the drawing pad on his lap. When Boulez urges him to take a short break he excuses
himself saying that as he has vowed never to write a diary (to the relief of many of the husbands of his previous mistresses) his pictures will be his only memoires and the pages of his life's Journal, and this occasion
certainly merits to be remembered.
As three friends of old, connected through their creative ideas and passion for their work there is little need
to discuss seemingly irrelevant facts like differences in age and language. Instead the conversation invariably
turns towards familiar elements like work and life.
Since neither of the three has ever been burdened with unnecessary shyness the conversation flows freely and
amiably.
Bach, having finally obtained a position at the Thomas school in Leipzig shares his joy over the possibilities
such a position offers with his friends and the conversation turns towards the subject of artistic freedom.
Boulez: I believe I have finally begun my quest towards my own freedom, friends. I feel as if I have been confined to the crudest building blocks by a hoarding older brother for many years and now he has left home and
all of a sudden I found the door to his room ajar and sneaked in and upturned the box under his bed and got
creatively drunk on the riches I discovered there!
Tirsdag den 5 januar 2016 gikk Pierre Boulez, en av musikkens absolutte pionérer ut av tiden. Både som dirigent og komponist står Boulez som en bauta og et referansepunkt for samtidige og påfølgende komponister
og musikere. Han levde og virket i en tid da vestlig kunstmusikk bredte seg ut i et delta av pluralistiske stiler
og tendenser og utfordret lytteren som aldri før, med klanglige og formmessige eksperimenter og systemer et speilbilde av en kontrastfylt tid hvor gamle verdenssystemer og ideologier krakelerte og nye tanker sprang
opp; en tid full av konflikt men også av kreativitet, utforskning og musikalsk nybrottsarbeid
Den følgende artikkelen er et imaginært historisk møte mellom Boulez og to andre kunstnere som i mine
øyne delte hans kompromissløse og samtidig frydefulle utforskning i kunstens sanne vesen: Johann Sebastian
Bach og Pablo Picasso.
Hva om det ville være mulig å mentalt male frem en scene bakenfor tidens begrensninger og la disse tre
møtes for en vennskapelig samtale om kunst og sann kreativitet? Å slett ut årene som skiller dem og la dem
møtes som likemenn, hver og én formet av sin egen tid men samtidig forent i deres felles kjærlighet til kunsten, til musikken og til deres eget skapende og utforskende arbeid?
Dette er en ren fiktiv fabulering, riktignok basert på
enkelte virkelige utsagn og hendelser i de tres liv men
med store doser kunstnerisk frihet og total ignorering
av det muliges