AMNYTT 6/2016 | Page 33

33 / 158

AMNYTT # 6 2016 g øvre halvdel av skalaen , og syv av ti er på nivå fem og seks .
Langt å gå Potensialet for digitalisering er svakt utnyttet , men mye vil skje de nærmeste årene . Når bedriftene vurderer hvor godt de har utnyttet digitaliseringspotensialet , gir de seg selv terningkast tre . Det legges opp til et løft de neste årene .
Når bedriftene blir bedt om å svare på hvor godt de utnytter potensialet for digitalisering i dag , gir deg seg selv en god treer på terningen .
Lengst har de kommet innen produkt og tjenestekvalitet , med kundeservice og produktivitet rett bak . Tid til marked og nye forretningsmodeller har til nå vært lavest prioritert , og her ser man også at digitaliseringspotensialet er minst utnyttet . Årene fremover vil disse prioriteres , og det forventes en høyere utnyttelse av digitaliseringspotensialet for de to områdene fremover .
AMNYTTs kommentar ; alle eksperter er enig i at det må utvikles nye forretningsmodeller for bedriftene . Potensialet , enten det er besparelser eller økt effektivitet , kan ikke utnyttes før nye forretningsmodeller er på plass .
Økt investeringer Bedriftene erkjenner at økt digitaliseringsgrad betyr høyere investeringer , og anslår at de skal investere 15 prosent mer de neste tre årene . Samtidig mener en stor andel at de mangler kompetansen som kreves for å satse .
Så langt størst effekt på kostnadsreduksjon Dagens digitaliseringsprosjekter har størst effekt på kostnadsreduksjoner , men også effekt på omsetningen . Det synes å være i tråd med hvordan bedriftene selv har sagt at de har prioritert innsatsen . Prioriterte områder for digitalisering er som tidligere angitt økt produktivitet , informasjonsflyt og samhandling , samt økt kundeservice og produktkvalitet . Gevinstanslagene er i begge tilfeller moderate , og underbygger bedriftenes egne vurderinger av hvor godt de har utnyttet potensialet . Generelt er det med andre ord rom for forbedring .
Én av fire har ingen definerte modeller innen digitalisering . 25 prosent oppga at de ikke kjente til rollemodeller innen digitalisering , mens de øvrige svarene fordelte seg på et stort antall ulike selskap . Det var mulig å angi flere rollemodeller , men likevel ble Telenor nevnt av 8,3 prosent .
Vinneren av Jakten på Norges Smarteste Industribedrift i 2014 , Borregaard , ser ut til å ha vunnet anerkjennelse gjennom utnevnelsen , og deler femteplassen med Ekornes . For øvrig viser tabellen tydelig at rollemodellene ikke er konsentrert i spesielle bransjer , ettersom de ni bedriftene representerer svært ulike virksomhetsområder .