76 /168
AMNYTT NR. 5 2019
sammenlignes med en bropilar.
Vannet som renner i elven vil skape
vortex-virvler etter pilareren, og pi-
larene selv utsettes for en veksels-
vis kraft, kjent som Von Karmann
effekten. Frekvensen er avhengig av
vannets hastighet, Reynolds num-
mer og pilarens dimensjon. Massen
i bropilaren er stor nok til å dempe
effekten av disse vibrasjonene, og
de vil ikke være kritiske. Kritiske parametre som designtrykk,
designtemperatur, densitet og has-
tighet, samt data for selve lommen
legges inn og man vil da se om til-
tak må settes inn. Dette kan være å
øke tykkelsen på lommen, redusere
innstikkslengden, eller sette på en
støttekrave, som flytter stresspunk-
tet på lommen fra overgangen til
flens til rørveggen - der støttekra-
ven slutter.
Går vi tilbake til lommen, vet vi at
den har sin egenfrekvens; resonans
- avhengig av lengde, materiale og
tykkelse. Dersom hastigheten er
høy nok, vil frekvensen den utsettes
for bli for høy i forhold til lommens
egenfrekvens. Massen i lommen er
ikke stor nok til å dempe kraften
den utsettes for, og når svingninge-
ne nærmer seg egenfrekvensen vil
svingningene i lommen øke til den
ryker. ABC for valg
Stesskalkulasjon
Det finnes beregninger som kan
avdekke dette, såkalt stresskalkula-
sjon, og oftest brukt er ASME PTC
9.3. Forholdet mellom egenfrekven-
sen og vortex-frekvensen må aldri
overstige 0,8.
For å spesifisere en temperaturmå-
ler med riktige egenskaper for en
applikasjon må følgende parametre
hensyntas:
• Mediets beskaffenhet; er det kor-
rosivt? Slipende? Fester det seg
på lommen?
• Krav til responstid.
• Er mediet i bevegelse; i så fall må
en stresskalkulasjon vurde res.
• Installasjon og innstikkslengde;
sikre riktig måling, men ikke skape
hindringer.
• Trykk.
•Hvilket temperaturområde skal
måles?
• Krav og standarder for aktuell
bransje.