AMNYTT 4/2018 | Page 121

Intervju UPDATE 2|18 tilgjorthet. Det gir dem størst troverdighet hos andre. UPDATE: Kan mennesker generelt bli påvirket av kroppsspråk? Stefan Verra: Når vi sier noe, tror vi jo som regel at det oppfattes slik vi har sagt det. Men det er først kroppsspråket som gir ordene betydning. Uansett om du går til legen eller til bil- mekanikeren: Når de stiller en diagnose, avgjør magefølelsen din om du tror dem eller ikke. Det er dermed mye viktigere enn utsagnet i seg selv. Hvis du ønsker å bli oppfattet som kompetent, må du dermed signalisere sikkerhet. UPDATE: Hvordan gjør man det? Stefan Verra: Først og fremst bør du gjøre deg synlig ved å rette deg opp til full høyde. En sammenkrøket kroppsposisjon utstråler liten sikkerhet. Spesielt tre kroppsdeler bør være synlige: Øynene, munnen og hendene. Disse kroppsdelene gir oss spesielt mye informasjon om den andre. Og hvis nettopp disse kroppsdelene er tildekket, blir vi skeptiske. Du kjenner sikkert til følelsen når du snakker med noen med solbriller. Selv om du kjenner vedkommende godt, klarer du ikke å unngå å føle deg litt ukomfortabel. Opphavet til alt dette ligger i sensomotorisk korteks, en del av hjernen som er ansvarlig for bevegelser og persepsjon. Jeg forklarer dette i detalj i boken min “Hey, dein Körper spricht!” (Kroppen din snakker!). UPDATE: Man snakker ofte om å gjøre et godt førsteinntrykk. Finnes det noen tricks her? Stefan Verra: EUansett om det dreier seg om et jobbintervju, en kundesamtale eller en presentasjon: Prøv å oppnå sympati i aller første øyeblikk. For menneskets hjernestamme avgjør lynraskt om den ønsker å ha mer med deg å gjøre, eller bli kvitt deg raskest mulig. Den som kun satser på kompetanse og det å “bli tatt al- vorlig” i første øyeblikk, blir altfor lett betraktet som hovmodig. Det samme gjelder for privatlivet. Smil, en ledig og dermed asymmetrisk kroppsholdning med litt bevegelse virker mye mer tilgjengelig enn rett-opp-og-ned- holdningen til en soldat med alvorlig mine. Den som prøver å virke smart med kroppsspråket sitt for tidlig, vil oppleve å bli avvist. UPDATE: I konfliktsituasjoner er det ofte vans- kelig å finne de riktige ordene. Kan spenningen i situasjonen også løses gjennom egen atferd eller kroppshold ning? Stefan Verra: : I konfliktsituasjoner er det to ting man må merke seg: 1. På hvilket tidspunkt begynner den andre å endre kroppsspråket sitt? Begynner den andre å lene seg bakover, vende seg mer og mer bort, eller får den andre en mer og mer lukket holdning? Det kan være tegn på en gryende konflikt. I slike tilfeller er det veldig viktig å endre strategi. 2. Endre kroppsholdningen din. Altfor ofte viser vi signaler på å bli angrepet allerede før konflikten er et faktum. Reis deg opp, gå sammen med samtalepartneren din til vannautomaten eller kaffetrakteren og snakk videre mens dere går. Slike endringer løser opp spenninger i situasjonene i enormt stor grad. UPDATE: Gjelder disse signalene i alle kulturer? Stefan Verra: Ja, overalt. Det finnes selvsagt forskjeller ved matvaner, velkomstritualer og lignende. Generelt er kroppsspråket det samme uansett hvor i verden man befinner seg. Hvert år snakker jeg foran flere enn 50 000 mennesker på alle kontinenter. Det er utrolig flott å se at alle humrer, ler og får aha-opplevelser på nøyaktig de samme stedene. Jeg sender ut råd via e-post én gang i uken, og disse går til alle hjørner over hele verden. For som alle vet: En knyttneve oppfattes som en knyttneve overalt, og et smil er et smil overalt. UPDATE: Takk for samtalen! Datoer med foredrag og kveldsarrangementer finner du under www.stefanverra.com 13