AMNYTT 2/2017 | Page 21

AMNYTT NR. 2 2017 Hvem sitter først i bussen? I mange entrepriser er det gjerne 3-4 ledd mellom oppdragsgiver og leverandør av automasjons- og nettverkssystemer. Stor avstand mellom oppdragsgiver og den som faktisk skal levere disse kritiske systemene utgjør en risiko for at viktige vurderinger og hensyn blir satt til side. Særlig utsatt er forhold som er knyttet til sikkerhet og levetidskostnader. Disse områdene påvirker i liten grad om anleg- get blir åpnet i tide, men har desto større påvirkning på det som skjer etterpå. I en presset tidsplan og med mange mellom-ledd blir disse områdene lett en salderingspost. Vi mener at kontroll- og nettverkssystemer er så kritiske at opp- dragsgiver i langt større grad må søke et direkte kontraktsforhold med de som skal levere og implementere disse syste- mene. Leverandørene sitter ofte bakerst i bussen, de må frem der det skjer! Pris som utvalgskriteriet I offentlige anbud spiller innkjøpspris en viktig rolle. Oppdragsgiver spesifiserer i hvor stor grad pris skal være avgjørende, Valg av avanserte systemer må baseres på kunnskap og ikke bare lavest mulig anbud alt fra 100% og kanskje ned til 30%. Pris som kriteriet er kvantifiserbar, den er relativt lett å sammenligne og tilsva- rende lett å gjemme seg bak ved valg av leverandør og løsning. Men er prisen på investeringstids- punktet så viktig? Vi mener at livs- sykluskostnader ikke kan frikobles fra investeringskostnaden. Tradisjonelt har man betraktet livsykluskostnader ut fra levetid, tilgang på reservedeler og kom- petanse. Vi mener at flere elementer må tas med i dette bildet. Hva skjer hvis kritisk infrastruktur blir ”hacket” eller opplever nede tid på grunn av snarveier som er gjort i anskaffelsesprosessen? Eller hvor enkelt er det å gjøre endrin- ger og utvidelser når løsningen først er installert? Dette må tas i betraktning når valg av leverandør og system foretas. Pris-kriteriet kan også få uheldige kon- sekvenser når det kombineres med mange ledd mellom leverandør og oppdragsgiver. Hvert at leddene maler sin egen kake og det kan være svært vanskelig å vinne frem med en høy- ere investeringskost selv om løsningen vil være sikrere, ha høyere oppe tid og lavere levetidskostnader. Det tankevekkende er at kostnadene knyttet til investering i automasjons- og nettverksløsninger typisk er marginale i forhold til de totale prosjektkostnadene.