AMNYTT Nr 2 - 2012 | Page 10

10 / 93 prosess­ vsnitt i syv døgn. Ved å måle vann­ a mengden i inntaket og utløpet har drifts­ personellet kontroll på hvorledes ­ nlegget a skal drives. Prosessen går stort sett av seg selv, når driftsforholdene ikke går ut over setpunktene. Tidlig ute I 2005 skrev AMNYTT: ”På grunn av at det er lange avstander i anlegget, er drifts­ ersonalet utstyrt med PDAer som p k ­ ommuniserer trådløst med kontrollrommet. De kan hente opp alarmer og få informasjon om aktuelt feltutstyr når de er ute i anlegget. Denne løsningen sparer driftspersonalet for lange gåturer”. Det var med fornøyelse at driftspersonellet leste AMNYTT 04 2011 hvor vi omtalte driften ved et renseanlegg i Østfold og fortalte at de snart styrer anlegg fra iPad. Driftsoperatør Thomas Audell fortalte med glimt i øyet at på Bekkelaget styrer operatørene anlegget fra iPAD. Det har de faktisk kunne gjøre i et års tid som et resultat av et gjennomført ­oppgraderingsprosjektet. Siden oppstarten i 2001 har det kontinuerlig vært fokus på å effektivisere driften. Selve renseprosessen har det ikke vært behov for å endre. Deler av prosessen er forbedret og biprodukter av renseprosessen blir i dag f ­ ordelt i større grad en ved oppstarten. Utnytter alle ressurser Et godt eksempel er håndteringen av metangassen, som er et biprodukt fra forråtnelses­ rosessen og representer et stort p miljø­ roblem. Denne gassen ble ­ idligere p t bruket til oppvarming av prosessvann. P ­ roduksjonen av metangass er så stor at Bekkelaget Renseanlegg nå produserer gass AMNYTT #2 2012 til Ruters miljøbusser. I tidligere artikkel sendte vi følende oppfordring til aktuelle politikere: - sørge for at renseanlegget for eksempel kan varmer opp den nye ­ kolen s som er bygget rett ved anlegget. Denne o ­ ppfordringen ble ikke fulgt, men løsningen med å bygget et egen produksjon for metan­ gass til busser er minst like miljøvennlig. Bekkelaget renseanlegg legger stor vekt på å være en miljøbedrift. Da det ble besluttet ­ å produsere metangass til Ruter busser, måtte varme til blant annet forråtnelses­ tanken skaffes til vei på en annen måte. Varme­ jenvinning vil i stor utstrekning g k ­ ompensere for bortfallet av varmeproduksjon fra metangass forbrenning. Oppgraderte kommunikasjon og ­styresystem God kommunikasjonsløsning er helt a ­ vgjørende for at operatørene skal kunne drifte et anlegg optimalt. Kontroll­ ystemet s som ble installert i 2001 var levert av Malthe Winje. De benyttet PLSer fra den ­ veisiske s produsenten Saia. Instrumenteringen k ­ ommer fra flere anerkjente ­ everandører l innen prosesstyring, men pussig nok er flere av disse nå kjøpt opp av Siemens. Det overordnede nettet i kontrollsystemet var ­ rofibus FMS. Frekvens­ mformerne P o k ­ ommuniserer mot overordnet system på Profibus DP. All annen ­ ommunikasjon er k tradisjonell teknologi. I alt er det om lag 10 000 I/Oer i anlegget og deler av styringen er ganske ­ omplisert. k E ­ rfaringene var at Profibus FMS ikke t ­ ilfredsstilte kravene til økt dataoverføring ­ og ­ tabilitet. Det var rett og slett ­ tfordrende s u å få stabil overføring med den økte d m ­ ata­ engden nye funksjoner krevde. ­ g